A

Alpakkaull - Er en naturfiber som
brukes til fremstilling av tekstiler. Den frem stilles av ull fra
   kamelarten alpakka. Ullen er bløt, varm og glansfull, men
ikke sterk. Denne ullen har lite krus, og ingen skjell, og regnes derfor som
mer kløfri enn andre garntyper. Garnet har liten spenst, og en fin og tynn
fiber, som gjør at plagget lett kan sige. Alpakka kan også loe og nuppe, og
fiberen er normalt ikke så sterk. Alpakka har ikke lanolin i garnet.

B  

Brioche – I den grunnleggende brioche
metoden, så strikker du med to farger.Hver omgang strikkes to ganger, først i
grunnfargen, så en runde med bakgrunnsfargen.

Beregne tråd for å legge opp –
snurr tråden like mange ganger rundt pinnen som antall masker det skal legges
opp og legg til 10 cm tråd for å holde i.

Broderi – er ofte håndlagede
masker i ulik størrelse og variasjon, som lager ulike dekorative mønster. Se video.

Broderigarn - er mouline garn, som er pent
spunnet i flere tynne tråder i bomullsfiber, som ofte finnes i et stort
fargekart. Finheten gjør at garnet ikke loer eller spriker. Garnet er mykt og
tynt (lett å tre i stor nål), men fremdeles slitesterkt, altfor tynt til å
strikke  med, og perfekt til broderi.

Badedraktgarn – er et tynt kamgarn av
ull, med god fargeekthet i møte med lys og vann.

Boblestrikk - gir 3d effekt, og
strikkes ved at det strikkes en maske et bestemt antall rader nedover i radene.
Deretter slippes det opp et likt antall masker oppover. deretter strikkes det
f. eks vanlig rettstrikk et viss antall rader, før punktene ovenfor
gjentas. Slik dannes det etterhvert dekorative bobler. 

Bomullsgarn - er garn spunnet sammen av
bomullsfibre.

Bouclé - er en type effektgarn
som dannes gjennom trådløkker med jevn størrelse.

Bølgestrikk - er strikk som ved hjelp
av ulike metoder danner bølger. Det finnes flere ulike måter og metoder å
strikke bølger.

D

Doble kast- brukes ofte ved
hullstrikk, og gir større hull enn enkle kast. F.eks 1 dobbelt kast mellom to
masker; strikk neste vrange pinne ved å strikke den første masken vrang, slipp
deretter den andre masken.

E

Effektgarn – brukes som betegnelse på
garn med spesielle egenskaper eller argeeffekter, slik som trådløkker, pels,
metalltråds, refleks, med mer. Bouclé er en type effektgarn som dannes gjennom
trådløkker med jevn størrelse.

Entrådsgarn- dette er garn som er spunnet
til en enkel tråd. Entråds fastspunnet garn anbefales ikke å brukes i plagg som
strikkes på rundpinne, da plagget kan risikere å «trekke», slik at plagget blir
skjevt. For å unngå dette, så anbefales det å bruke et annet garn i tillegg.

Elastisk opplegg – gir et superelastisk
opplegg.

F

Felle av masker– betyr ofte å avslutte et
strikkeprosjekt ved at maskene lukkes til en kant. Dette kan gjøres på flere
måter, men her er den vanligste metoden: strikk to masker, dra deretter
den første masken over den neste. Fortsett til det gjenstår en maske igjen på
pinnen. Klipp tråden, og dra deretter i løkken slik at tråden kommer ut.

Flettestrikk – er ofte to like deler i et
strikk som går over hverandre annenhver gang, og som danner dekorative fletter.
Det finnes mange måter å lage flettestrikk.

Fløyelsbånd - er bånd laget av
fløyel, disse kjøpes vanligvis i metervis i sybutikker / nettbutikk, og
som brukes for å dekorere tekstiler.

Følgetråd - er garn ( ofte tynt) som du strikker sammen med basisgarnet ditt. Den mest kjente følgetråden på det norske markedet er suverent et veldig tynt og fluffy mohairgarn med silke. Dette er den type garn du ser i de mest populære oppskriftene.

 G

Garnlengde - er den lengden
produsenten har beregnet på sitt garn.

Garntykkelse – ofte vil en oppskrift
være beregnet i et bestemt garn, med en bestemt tykkelse. For at oppskriften skal stemme i størrelse og
materialforbruk, oppgis det derfor stikkefasthet. For at du skal slippe å regne om oppskriften, vil det alltid en god ide å bruke tilsvarende tykkelse på garnet som i oppskriften. Det anbefales også å strikke en testlapp for å være sikker på din strikkefasthet er den samme som opppgis på mønsteret. Dermed er du sikker på at størrelsen på plagget vil være lik de målene som er angitt i mønstert.

Glattstrikk - er det samme som rettstrikk, og er den vanligeste strikkeformen, som gir en jevn og glatt overflate. Strikker du frem og tilbake , og skal ha en helt galtt overflate, strikkes det rett eller glattstrikk den ene vegen, og vrangmasker tilbake.

H

Helpatent – gir både en tykk og
luftig vrangbord som er lik på vrang og rettsiden. I helpatent så strikker du
frem og tilbake med et ulikt antall masker på pinnen.

Hekle- håndarbeidsteknikk, der man lager
stoff ved hjelp av tråd/ stoff og en heklenål med en krok i den ene enden.

Heklenål – En lang pinne med krok i
enden, som gjør det mulig å tekke med garn fra en maske til en annen, eller
mellom maskene. Finnes i tre, plast og metall, og i ulike størrelser.

Husflidsgarn – garn til salg på
privatmarkedet.

Håndspinning – gjøres med et enkelt redskap, en håndtein. Teinen
består av en tyngde, som en stein, med en pinne og en krok. Tyngden settes i
rotasjon, mens fibrene mates inn i garnet som da blir lenger og lenger og
tynges ned mot bakken. Deretter tvinnes garnet opp på pinnen og prosessen gjentas.

Hullstrikk – Strikk der det lages små
huller i plagget. Se
video.

Halvpatent strikk- Er strikk hvor det
strikkes en rettmaske i rettmasken under, hver andre omgang. Dette skaper en
tydelig sidelengs v på siden av rettmasken. Se video.

Halvkamgarn - er en mellomform mellom
de to hovedformene av ullgarn, og oppnås gjennom at det kardede garnet strekkes
før spinning.

Hvordan strikke en genser lengre – del
genseren ved vrangborden ved klippe en maske, og deretter dra tråden videre ut
av maskene i samme omgang. Dette kan være spesielt hensiktsmessig ved garntyper
som er vanskelige å rekke opp i etterkant. En vrangbord i et mohairgarn, vil
f.eks kunne være utfordrende å rekke opp. Ta deretter opp alle maskene på
riktig pinnestørrelse, og strikk på plagget lengden som mangler. Er det
utfordrende å få maskene over på pinnen, bytt til en mindre pinnestørrelse, og
strikk deretter plagget over på rett nummer, slik at maskene ikke fremstår som
ulike på plagget.

I

Industrigarn – brukes til industriell
produksjon i trikotasjefabrikker og veverier.

Italiensk opplegg – gir superelastisk
opplegg som ikke strammer. Perfekt for luer, sokker, og bukseben, og til
premature klær. Maskene ser ut som de bare forsvinner på baksiden. Du må først
legge opp, så strikke en pinne og så en runde for å få etablert dette
opplegget.

Italiensk felling -

I - Cord - kant - snorlignende kant på strikk som strikkes og felles på denne måten: Det strikkes og felles slik: * Strikk 2 masker rett, de 2
neste maskene strikkes vridd rett sammen. Skyv de 3 maskene fra høyre pinne
tilbake på venstre pinne (i samme rekkefølge som de har) *, gjenta fra *-* til
alle masker på venstre pinne er felt av og det gjenstår 3 masker på høyre
pinne.

J

Jumperpinne – i den ene enden kan man
få nye masker på pinnen, og i den andre enden er det ofte en liten knopp, hvis
formål er å passe på at maskene ikke faller av pinnen. Disse strikkepinnene
brukes alltid parvis, og kan brukes til å hekle frem og tilbake.

K

Kast – et kast strikkes ved å legge
tråden over og rundt pinnen, ved å overføre den fra nedenifra høyre pinne, og
over på oversiden, slik at det dannes en ny maske på pinnen. Dette danner etter
hvert et hull som f. eks kan brukes til et knapphull.

Kardegarn - et garn som bare er kardet og
ikke kjemmet. Fibrene ligger ikke parallelle, og det er ofte både korte og
lange fibre i garnet. Garnet er lett, luftig og mye brukt. Garnet gir klare
rene mønster ved tofarget strikk, og var mer brukt tidligere.

Kantmaske – inngår normalt ikke i
mønsteret, men er den ytterste masken på hver side av arbeidet.  Det
finnes flere måter å strikke denne masken. Den vanligeste måten er å strikke den rett på rettsiden , og vrang på vrangsiden, slik at kantmasken blir rett. Denne metoden brukes ofte på plagg i tykt garn. Her kan du benytte kjedemaske, hvor første masken ikke strikkes , emn kun løftes over på den andre pinnen, eller rund kant. En rund kant - brukes oftest der deler skal sys sammen tilslutt.

Kamgarn – er kjemmet før spinning.
Fibrene ligger mest mulig parallelle. Kamgarn er tungt og danner

Kjedemaske - innen strikking, betyr at den første masken ofte løftes av og over på den andre pinnen uten å strikkees for å gi peneste resultat.

Kjedemaske - innen hekling, er en kjedemaske heklesved å stikke heklenålen gjennom masken, hente garnet med heklenålen, og trekke garnet gjennom båre massken og den orginale løkken.

Km - forkortelsen km i en oppskift betyr kjedemaske.

Knappenål – små tynne nåler med kule
ende som gjør det mulig å sette to tekstiler sammen for f.eks sammensying av et
plagg.

Knapphull – er hullet som knappen
skal trekkes igjennom. Et knapphull kan lages ved hjelp av f. eks et kast.

Kryssopplegg - dette er den vanligeste måten å legge opp. Merk at du har rettsiden mot deg når du legger opp, slik at første omgang måstrikkes vrangt.

Slik gjør deu det: lag den første masken ved å lage en løkke som settes på pinnen. Husk å beregne riktig lengde på

 L

Lengde – er det målet som tas av
plagget målt fra hals og ned, for å beskrive lengden på plagget.

Linning - øvre midjedel og brettekant på bukse, eller skjørt.

LLS -Teknikk - er en fellleteknikk, som består av 2 løft og 1 strikk ( løft, løft, strikk). Ta 2 masker av, som om de skulle strikkes r,èn om gangen, sett så begge maskene tilbake på vesntre pinne, strikk de to maskene vridd r sammen.

M

Maskesting - er maskestring som danner nye masker, og brukes ofte for å feste to deler sammen. Slik gør du det: Legg delene som skal maskes sammen helt kant ikant med hverandre. Tre, tråden nedenifa og opp igjennnom den øverste masken ( så nålen vender opp), tre den deretter rett ned i i midten av masken under og deretter sidelengs rett inn i masken ved siden av, slik at tråden kommer ut midt i masken. Se illustrasjon under.

Masketabeller – er ferdig utregnede
tabeller som gir svar på antall masker i et strikk ut ifra f.eks
strikkefasthet. Her kan du regne ut dine egne modeller, for å få riktig
størrelse.

Merinoull – kommer fra merinosauen.
Denne ullen er spesielt myk og fin, og egner seg spesielt godt til babystrikk.
Merinoull brukes ofte i blandingsprodukter for å myke opp.

Maske sammen masker - her bruker du maskestring som danner masker. Slik gør du det: Legg delene som skal maskes sammen helt kant ikant med hverandre. Tre, tråden opp igjennnom den øverste masken, deretter inn i masken under og sidelengs rett inn i masken ved siden av, slik at tråden kommer ut midt i masken.

Mohair -er ull fra angorageiten, med
lange, svakt krusete fibre, og vakker silkelignende glans. Mohair har sterke
fibre som gjør plagget lett og varmt. Mohair kan børstes opp igjen etter vaske,
og egner seg til bruk  i de fleste strikkeplagg.

Møll – en samlingsbetegnelse på mindre
skumringsaktive og uskinnbarlige arter av sommerfugler. Møll er også et skadedyr
som sprer seg lett i huset, og som foretrekker og spiser hull på skitne stoffer
og tekstiler. Lavendel er møllens kryptonitt, og en liten pose lavendel kan
holde møllen unna ditt strikkeplagg. Det anbefales å pakke vekk strikk som ikke
brukes i plastikk, for å hold møllen vekk.

N

Nupper – på klær kan komme fra
selve tekstilet. I nye plagg kan det være overskuddsfibre som etter hvert blir
borte. Nupper kan også forekomme ved gjentagende bevegelser, eller når ulike
tekstiler, f. eks der naturlige og syntetiske er i kontakt med hverandre.

O

Opplegg - er de aller første
maskene som legges opp på strikkepinnen.  

P

Patentstrikk – er en strikketeknikk der
det strikkes med doble masker for å få til tydelige og tykke striper.

Perlestrikk – strikk der det ofte
brukes en omgang med annenhver maske av rett og vrangmaske, og der omgang 2
strikkes slik at vrang maske kommer over rett, og rett maske ligger over den
vrange masken. Gjentas annenhver omgang. Perlestrikk kan også strikkes i andre
kombinasjoner f.eks dobbelt perlestrikk.  

Pinner - strikkepinner er
redskaper som brukes til håndstrikking. Disse kan være laget av ulike materialer
som metall, plast, bambus, og finnes i ulike størrelser. I Norge har
strikkepinner mål etter diameter målt i millimeter. Flere andre systemer for
nummerering finnes.

Pinnestrørrelse – i Norge så har alle
strikkepinner mål etter diameter målt i millimeter. Anbefalt pinnestrørrelse
står ofte angitt både på garn og på strikkemønster.

Provisorisk opplegg – gjør det mulig å gå
tilbake å plukke opp igjen masker, og å justere maskeantallet til den perfekte
størrelse etter at plagget er ferdig. 
Se video.

Provisorisk opplegg på to pinner – Magic
loop- denne metoden passer fint der du skal bruke dobbeltstrikk rundt. Denne
metoden passer perfekt der det vanligvis skal brukes strømpepinner 8 ermer,
sokker og votter). Se
video.

Prydvevgarn – lages i et rikt
fargeutvalg, og er hardt tvunnet med høy glans.

Presse – betyr å jevne ut ujevnheter i plagget ved å legge det
flatt, og å stryke over forsiktig på svak varme over et fuktig kjøkkenhåndkle.

Popkorn – strikkede kuler, som
står dekorativt ut av plagget. Se
video.

Pufferme – erme med ekstra vidde
ofte øverst på erme, som skaper rynker og en forhøyning av erme.

Q

Quilte – betyr å sy sting over flere stoffer som ligger over
hverandre, for å danne et ønsket mønster.

R

Rageland – samstrikk av bolen og
erme i en skrå linje mot hals. Her finnes det mange ulike teknikker. Se video:

Rettmaske – er den vanligste masken,
og er den masken som strikkes forfra, og hvor pinnen føres inn, henter tråden og
går ut igjen.

Rettpinne – er strikkepinner som er
lengre enn strømpepinner, og spisse bare i den ene enden.

Rettsiden - er den motsatte siden den vrange baksiden på et strikk. Retten, er ofte den glatte siden som vender ut.

Rett eller vrangsiden ? Er du usikker på om du er på rett eller vrangsiden ? Har du begynt med rettpinne, så vil tråden ofte henge på den høyre siden.

Rillestrikk- er strikk hvor det dannes
riller / vrangstrikk i rettstrikken. Dette kan gjøres ved at det annenhver rad
rett og vrangstrikk.

Ribbestrikk – er strikk hvor det vanligvis
strikkes annenhver rett og vrang maske over hverandre i alle omganger.

Ribbekant - er en kant som betår av rett og vrangmasker.

Rundpinne – er to strikkepinner som
sitter sammen med en bøyelig streng i midten. Finnes i ulike størrelser, lengde
og materialer, som bambus, metall og plast.

Rund kant - brukes der arbeidet skal sys i sammen senere. Slik gjør du det: ta første maske løst av vrangt på rettpinnen. Ta første maske løst av rett på vrangpinnen.

S

Samstrikk av erme og bole – strikk
der erme strikkes på bolen. Se
video.

Settpinne – er lengre enn strømpepinner, og
har bare spiss i den ene enden. Disse kan brukse til å strikke flate tekstiler,
og frem og tilbake.

Seilgarn - er hamp til bruk av reparasjon
av seil og annet båtutstyr.

Silkegarn – fuktabsorberende og naturlig
garn, laget av silkesommerfugllarver. Silkefibre er helt glatte, som gjør silke
garn ekstremt mykt og behagelig. Silke kan suge opp opptil 30 % av sin egen vekt.
Silkegarn gir en blank og myk finish, garnet har også en høy bruddevne som gjør
garnet og strikkeplagget ekstra sterkt.Garnet tåler ikke mye direkte lys, som
gjør at plagget lett kan bli misfarget.

Stoppegarn - Er et tynt og
slitesterkt garn, som lages i små partier ofte i et rikt fargeutvalg.

Sokkegarn – er et sterkt ullgarn,
ofte forsterket med hår eller ragg, geithårgarn, derrav navnet raggsokk.

Stopping – Strikkede sokker og
strømper blir ofte utsatt for slitasje i skoene, spesielt på hælene. Stopping
foregår ved at en setter inn et soppformet redskap, slik at feltet rundt
stoppingen holder riktig form. Deretter tres tråder i samme farge som sokken, i
et tett nettverk av tråder, som etter hvert tetter hullet.

Stoppenål - er kraftige nåler, med
store hull og oftest butt spiss. Nålen kan være kort eller lang, og finnes i
ulike størrelser. Den kan også ha en knekk ytterst for lettere å hente opp
tråder som det stoppes i.  

Stoppesopp – er en treform som ser ut som
en sopp, og som legges under hull som skal stoppes.

Strikkegarn – er ikke så sterkt
spunnet, som gjør garnet mykt og godt.

Strikke 2 pinner ? - betyr å legge opp med dobbelt pinne, og er den vanligeste måten å legge opp med for at opplegget ikke skla bli for stramt. Syntes deu dette er tungvint, så kan du heller benytte pinner som er et hakk tykkere enn de du skal strikke med.

Strømpepinner- er sett av kortere pinner
(ofte 5 stk.), som brukes til å strikke mindre plagg som f. eks strømper og
luer.

Strukturstrikk – er en ulik kombinasjon
av rette og vrange masker, som danner ulike strukturer i plagget.

Strikkefasthet - Det anbefales også å strikke en testlapp for å være sikker på din strikkefasthet er den samme som opppgis på mønsteret. Dermed er du sikker på at størrelsen på plagget vil være lik de målene som er angitt i mønstert.

 T

Tråkle – å sy to deler
midlertidig sammen.

Ta en maske løst av pinnen – betyr
å løfte masken av pinnen og over på den andre pinnen uten å strikke den. Dette
gir en jevn kant.

U

Utskiftbare rundpinner – er pinner med
tilhørende sett av ulike pinnestørrelser som kan skrus på og av og endres etter
behov.

Ullgarn - er en av de eldste og mest
anvendte garntypene. Ull puster, varmer, er slitesterkt og vannavisende. Ull
produseres nesten over hele verden.

V

Vaskeanvisning - anvisning som forteller
hvilken behandling tekstilet tåler.  

Vevgarn - Spesielt renningsgarnet, må
være jevnt og sterkt for å ikke slites i veven.

Vendinger – Strikk til punktet hvor du skal snu, strikk 1 maske
(vendemasken) . snu arbeidet, og med tråden foran deg løftes vendemasken over
på høyre pinne. Dra deretter tråden over og bak arbeidet, og strikk videre og
tilbake.

Vidde – er det målet strikkeproduktet ofte
måles i, og er tverrmålet tvers over den ene siden over bolen.

Vrangbrord – et elastisk parti, ofte
brukt i starten og i halsen på et plagg. Strikkes ofte i en kombinasjon av rett
og vrangmasker som gjentas rett over hverandre.

Vri en maske – å vri en maske betyr å
strikke rettmasken inn fra baksiden i motsetning til fra forsiden som er det
vanlige. En vridd maske gir mindre fleksibilitet i vrangborden, men gjør at den
holder seg bedre over lengre tid.

Vrangside - er den motsatte siden den glatte fremsiden på et strikk. Retten, er ofte den siden som vender ut.

Vridde masker – skaper et ryddigere og
strammere utrykk enn vanlige rettmasker, og brukes ofte i vrangborder.

W

Wool - ull

Ø

Øke masker – Dette kan gjøres på flere måter. En måte er å strikke en ekstra maske i
rettmasken. Strikk masken som vanlig i neste omgang.

Å

Å tre – å tre garnet eller tråden gjennom
øyet på nålen.

Åpent opplegg – gjør det mulig å bruke
maskene fra begge sider. Du kan strikke både oppover og nedover uten å måtte
plukke opp masker fra oppleggskanten.