Løkkesting - dette er det perfekte stinget for å brodere små blader, og små fine detaljer. Stikk nålen opp der su ønsker stinget skal starte, og legg tråden i en løkke så stor som ønsket. Stikk deretter nålen ned igjen ved oppstikket, og tre nålen oppigjen på den andre siden.Før et lite sting over løkken for å holde den på plass.

Blomsterstinget - Løkkestinget er det perfekte blomsterstringet. Denne illustrasjonen viser hvordan stinget er brukt for å skape en enkel blomst.

Franske knuter - sno tråden mange ganger rundt nålen. Pass på at tråden holdes stram, og stikk spissen på nålen ned igjen nær oppstikket. Jo flere ganger du snor rundt nålen, jo større blir knuten. Franske knuter passer fint som f.eks støvbærere i på blomsterbroderier.

For å lage en fransk knute snor du tråden rundt nålen mens du holder tråden stram og stikker nålen ned nær oppstikket. Jo flere ganger tråden snurres rundt nålen, jo større blir knuten. Stingene broderes enkeltvis eller i gruppe.

Kjedesøm - består av små løkker, som på rettsiden danner en kjede. Nålen stikkes opp i det øverste punktet, og tråden legges i en slynge mot venstre. Nålen stikkes deretter ned inntil oppsikkerpunktet og opp og litt lengre ned, med tråden under nålespissen. Dette stinget er perfekt til f.eks å brodere blomsterstilker.

Silkesting - er sting som er broderet på skrå. Stingene kan valgfritt broderes mot høyre eller venstre, eller begge sidere. Nålen stikkes ned i strikket, og så langt som du hønsker stinglengden, Nålen stikkes deretter opp igjen inntil det forrige stinget. Dette stinget brukes ofte til kontursøm.

Langettsøm - broderes alltid mot høyre. Tråden legges undere nålespissen. Stingene kan være av ulik lengde, og legges med ulik tetteht eller i grupper. Brukes ofte til kantsøm, knapphull og til å feste applikasjoner med.

Korsstinget  broderes over to steg. Først et høyrelagt sting , og så et venstrelagt sting. Stinget danner da et kors eller kryss på rettsiden med et loddrett sting på vrangen. De overlagte stingene må gå i samme retning. Brodere ett og ett korssting eller brodere først en rekke halve korssting og så et kryssende sting for å få stingene hele.

Plattsøm kan broderes ensidet eller likesidet. En likesidet plattsøm ser likt ut både på rett- og vrangsiden. En ensidet broderes bare med konturen slik at kun de små stingene synes på vrangsiden.

Attersting er et jevnt diagonalt sting. Stingene brukes ofte til å brodere konturer og små detaljer, og broderes ofte som en rett linje over eller ved siden av allerede broderte sting. Når man broderer attersting stikkes nålen ned bak der man stakk nålen opp forrige gang, nålen stikkes deretter opp like langt foran forrige nedstikk. Atterstingene bør broderes sist av alle stingene.

Doble attersting broderer man mot seg, to steg frem og ett tilbake. Nålen stikkes inn tett inntil foregående sting og man lager deretter et dobbelt så langt sting fremover.

Sjattérsøm består av mer eller mindre tettlagte sting av ulik lengde. Brukes ofte til å fylle større flater, og er perfekte til f.eks blomsterbroderier.